Kritisk vurdering av nettsider
I arbeid med historiske kilder på Internett kan vi stille de samme spørsmålene som til andre historiske kilder: Hvor godt egnet er en kilde til å belyse en problemstilling, hvilke faglige kvalifikasjoner har opphavsmannen, er kilden ekte eller falsk, hvor objektiv og troverdig er den osv.

Hvem er ansvarlig for innholdet på en nettside? En nettside er gjerne en del av et større Web-område som består av mange nettsider, som i sin tur er lagret under et domene (for eksempel www.norge.no) på en vertsmaskin som har ansvar for at siden hele tiden er tilgjengelig på Internett. Jo mer informasjon du finner om opphavsforhold (opphavsmann, tid, sted osv), jo mer troverdig er den når vi skal bruke den som historisk kilde.

På Internett støter vi også på et avgrensningsproblem. På grunn av hypertekstprinsippet, at nettsider er koblet sammen ved hjelp av hyperlenker (pekere), kan det være vanskelig å vite hvor en kilde begynner og hvor den slutter, og hvilke lenker som er en del av kilden. (En kilde kan være et Web-område som består av flere nettsider.)

Et annet forhold som er viktig å undersøke, er om nettsidene er utformet slik at informasjonen kommer tydelig fram. Sidene må være funksjonelle, lettnavigerbare og oversiktlige, slik at informasjonen er lett tilgjengelig. Nok et spørsmål er om det trengs spesialprogrammer for å vise deler av informasjonen.

Vil du vite mer om kildekritikk, anbefaler vi kildekritiske veiledninger fra tre fagområder der kildekritikken står sentralt, bibliotekfaget, journalistikken og historiefaget: Biblioteket, Høgskolen i Vestfold, Sissel Jerve: Start.no, Public History Resource Center.

Vi kan vurdere en kildes faglige holdbarhet ved å sjekke hvilke kvalifikasjoner opphavsmannen har i forhold til det kilden beskriver? Et naturlig sted å starte er å sjekke nettadressen (URLen), som kan avsløre hvem som har produsert innholdet på en nettside, og hvem som er ansvarlig for selve nettstedet, domenet og serveren nettstedet er tilkoblet. Vi sjekker en URLen ved å undersøke leddene (det som står mellom hver skråstrek og hvert punktum) bakfra.

I adressen http://www.dokpro.uio.no/stedsnavn.html ser vi at det siste leddet, stedsnavn.html, som inneholder en database med norske stedsnavn, ligger under domenet www.dokpro.uio.no, hjemmesiden til Dokumentasjonsprosjektet, som er et samarbeid mellom de humanistiske miljøene ved de fire norske universitetene (uio står for universitetet i Oslo). Domenenavnet har flere ledd med punktum imellom, i dette tilfellet et underdomene for hvert universitet.

URLen kan gi svar på spørsmål om tilknytning til organisasjon, hvem som er vert for siden og om vertens profil. I Norge har  NORID (Norsk registreringstjeneste for Internett domenenavn) ansvaret for å administrere adresser som skal ligge under toppdomenet .no. I deres WHOIS-tjeneste finner du navn som er registrert under .no, og opplysninger om hvem som eier domenet. Domeneregistre andre steder i verden finner du her, og Checkdomain gir deg muligheten til å lete på domener som .com, .net, og .org fra samme side.

I USA, der Internett ble oppfunnet, brukes ikke landkoder. Derfor kan man ikke fastslå kildens nasjonalitet ved å se på landkoden. I stedet brukes en såkalt organisasjonskode, som forteller hvilken type organisasjon det dreier seg om. Følgende organisasjonskoder brukes i USA og av og til i andre land: .com (kommersiell), .mil (militæret), .edu (utdanningsinstitusjon), .gov (regjering), .org (organisasjon) (ikke-kommersiell), .net (nettverk). Andre land bruker en landkode på to bokstaver, som .no (Norge), .se (Sverige), .dk (Danmark), .uk (Storbritannia) osv.

Domenetype kan gi en pekepinn om kildens autoritet ved at den kan si noe om kildens hensikt, om det står ideelle (org.) eller kommersielle (.com) interesser bak osv. http://www.historychannel.com/ er et eksempel på en kommersiell historieside, mens kildesamlingen Eurodocs http://library.byu.edu/~rdh/eurodocs/ ligger under en undervisningsinstitusjon.

Når vi har sjekket nettadressen, kan vi prøve å finne ut hvem som har skrevet eller produsert innholdet på nettsiden eller nettsidene hvis kilden består av flere nettsider, og om det finnes adresseinformasjon til vedkommende? Står det et firma, en organisasjon eller en offentlig etat bak sidene, eller en privatperson (private sider inneholder ofte tegnet ~).

Er innholdet sjekket og redigert av kvalifiserte personer? I motsetning til trykte publikasjoner, har Internett-ressurser sjelden en redaktør eller folk som sjekker fakta. Og husk at det kan være forskjell på forfatter og Internett-ansvarlig (redaksjonell eller teknisk).

Er kilden falsk eller ekte? Det foregår mye plagiering, kopiering, manipulering og forfalskning av innhold på nettsider, og forfalskning eller forvrengning av adresser. Ofte opprettes falske kopier av kjente nettsteder ved å plagiere navnet, men bruke en annen organisasjons- eller landskode enn originalen. Eksemplene nedenfor illustrerer hvor viktig det er å være kritisk og sjekke hvor informasjonen kommer fra.

http://www.whitehouse.org/
http://www.whitehouse.net/
http://www.whitehouse.gov/
http://www.whitehouse.de/

Vi bør også finne ut om kilden er objektiv og balansert, eller om framstillingen er partisk, ensidig eller subjektiv. Det kan også hende at viktig informasjon er utelatt med hensikt. Hvem er siden skrevet for og av hvem? Er siden laget for å påvirke? Inneholder den reklame? Det er slett ikke alltid forfatterens eller sponsorens hensikt kommer klart til uttrykk.

Internett fungerer som et debattforum der hvem som helst kan gi uttrykk for sine holdninger. Og de som har et budskap å formidle, har garantert en hjemmeside. Dermed er det grunn til å være på vakt overfor historieforfalskning og ekstrem politisk propaganda. Det er nettstedet Patriot.dk et eksempel på. Der er det publisert rasistisk innhold og artikler som argumenterer mot at jødeutryddelser fant sted i det omfanget man har trodd, bl.a. Auschwitz: Myter og kendsgerninger og 66 spørgsmål og svar om Holocaust. Eksempler på historiske fakta om de samme forholdene finner du  på A teacher’s Guide To The Holocaust og ”Cybrary of the Holocaust”

På Internett er ugyldig informasjon et problem. Særlig problematisk er det at mange nettsider mangler opplysninger om publiserings- og oppdateringstidspunkt, og sier heller ikke noe om når kilden ble skrevet. Vær derfor kritisk innstilt til nettsider som ikke er datert. Hvis siden inneholder en dato, kan datoen fortelle forskjellige ting, for eksempel når innholdet ble skrevet, når innholdet ble publisert på Internett eller når siden sist ble oppdatert.

For å vurdere en kildes relevans og nærhet til en problemstilling, må vi undersøke om det er en samtidig kilde eller om den er skrevet eller produsert på et senere tidspunkt. Likeledes er det viktig å fastslå om det dreier seg om en primær- eller sekundærkilde, og om kilden er en førstehånds- eller andrehåndskilde.

Hvilke emner dekkes, og i hvilken grad belyser kilden problemstillingen? Tilbyr denne siden noe du ikke finner andre steder? Kanskje kreves det spesielle programmer for å vise informasjonen slik at du går du glipp av mye hvis du ikke har programmene som trengs. Finnes det en funksjon for visning av sider med bare tekst, eller rammer, eller forslag til bruk av en bestemt nettleser eller spesialprogrammer (for eksempel for lyd, bilde eller video) for optimal visning?

Vurder i hvilken grad nettsidens utforming og oppbygning bidrar til å gjøre innholdet tilgjengelig. Sammenlign med andre samtidige kilder. Husk at Internett-sider har en annen type dekning enn trykt materiale, og at det kan være vanskelig å avgjøre hvor bred dekningen på et Web-område.