Befolkningen økte på 1700- og 1800-tallet, og det skapte behov for større matproduksjon. Jordutskiftninger, vekselbruk og modernisering av arbeidet i landbruket førte til større avkastning. Endringene i landbruket skaffet mat til industriarbeiderne i byene.

Den industrielle revolusjon begynte da nye spinne- og vevemaskiner ble tatt i bruk for å dekke etterspørselen etter billige klær til den raskt økende befolkningen. Dampmaskinens inntog i industri og transport økte vareproduksjon og omsetning.

Storbritannia hadde gode forutsetninger for industriutvikling: teknologi, arbeidskraft, råvarer, marked og transport. Raskt ble Storbritannia verdens verksted for tekstilvarer, kull og jern. Kina og India hadde mange forutsetninger for å utvikle et industrisamfunn, men makthaverne så seg ikke tjent med en utvikling som rokket ved deres maktposisjoner.

Industrisamfunnet førte med seg overbefolkede byer med miljøproblemer, dårlige hygieniske forhold og harde og lange arbeidsdager i fabrikkene. Barnearbeid var vanlig. Barn var billig arbeidskraft, og foreldrene trengte inntektene. Arbeidsmarkedet var sterkt kjønnsdelt. Kvinnene var i flertall i tekstilindustrien, mens mennene var i flertall i verksteder, tungindustrien og transport. Kvinnene tjente omtrent halvparten av det mennene tjente.

Middelklassen og arbeiderklassen vokste sterkt. Mange arbeidere drømte om et bedre og mer rettferdig samfunn, og noen av dem sluttet seg til sosialistiske bevegelser, mens det øvre borgerskapet og den nye middelklassen følte seg tiltrukket av Adam Smiths ideer om økonomisk liberalisme. Idealet var en stat som holdt seg unna det økonomiske liv og der markedsmekanismen fikk utfolde seg fritt.

Historikere er uenige om den industrielle revolusjon førte til bedre levekår for folk flest, men sammenliknet med det gamle bondesamfunnet steg folks levestandard. Samtidig økte miljøskadene, og forbruket av ikke-fornybare ressurser steg kraftig. Den industrielle revolusjon skapte også raskt en økonomisk og materiell kløft mellom de vestlige landene og andre verdensdeler.