 |
 |
 |
 |
||
 |
 |
||||
  |
Folketalet auka på 1700- og 1800-talet, og det skapte behov for større matproduksjon. Jordutskiftingar, vekselbruk og modernisering av arbeidet i landbruket førte til større avkastning. Endringane i landbruket skaffa mat til industriarbeidarane i byane. Den industrielle revolusjonen byrja da nye spinne- og vevemaskinar vart tekne i bruk for å dekkje etterspurnaden etter billige klede til den raskt veksande folkemengda. Da dampmaskinen gjorde inntog i industri og transport, auka vareproduksjonen og omsetninga. Storbritannia hadde gode føresetnader for industriutvikling: teknologi, arbeidskraft, råvarer, marknad og transport. Snart vart Storbritannia ein global verkstad for tekstilvarer, kol og jern. Kina og India hadde mange føresetnader for å utvikle eit industrisamfunn, men makthavarane såg seg ikkje tente med ei utvikling som rikka ved maktposisjonane deira. Industrisamfunnet førte med seg overfolka byar med miljøproblem, dårlege hygieniske forhold og harde og lange arbeidsdagar i fabrikkane. Barnearbeid var vanleg. Barn var billig arbeidskraft, og foreldra trong inntektene. Arbeidsmarknaden var sterkt kjønnsdelt. Kvinnene var i fleirtal i tekstilindustrien, medan mennene var i fleirtal i verkstader, tungindustrien og transport. Kvinnene tente om lag halvparten av det mennene tente. Middelklassen og arbeidarklassen voks sterkt. Mange arbeidarar drøymde om eit betre og meir rettferdig samfunn, og nokre av dei slutta seg til sosialistiske rørsler, medan det øvre borgarskapet og den nye middelklassen hadde sans for dei ideane Adam Smith la fram om økonomisk liberalisme. Idealet var ein stat som heldt seg unna det økonomiske livet, og der marknadsmekanismen fekk utfalde seg fritt. Historikarane gir ulike svar når vi spør om den industrielle revolusjonen førte til betre levekår for folk flest, men jamført med det gamle bondesamfunnet fekk folk høgare levestandard. Samtidig vart miljøskadane større, og forbruket av ikkje-fornybare ressursar auka kraftig. Den industrielle revolusjonen skapte også raskt ei økonomisk og materiell kløft mellom dei vestlege landa og andre verdsdelar. NETTRESSURSER The Second Industrial Revolution http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook35.html © Internet Modern history Sourcebook, Paul Halsall Enlightment http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook10.html © Internet Modern History Sourcebook British Agricultural Revolution http://www.nationmaster.com/encyclopedia/British-Agricultural-Revolution © Natiomaster.com Chartistbevægelsen http://www.leksikon.org/html/dk/chartistbevegelsen.htm © Leksikon for det 21. århundrede Scientific Revolution http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook09.html ©Internet Modern History Sourcebook Liberalism http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook18.html © Internet Modern History Sourcebook, Paul Halsall The Industrial Revolution http://britishhistory.about.com/cs/industrialrev/ © The History Network |
 |
|
 | Verden: De store revolusjonene |
 | Verden: Den industrielle revolusjon |
 | Norge: Forhistorien |
|
|
|
Den industrielle revolusjon
Debatt