Ved inngang til yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.) kom jordbruket sørfra. Jakt, fangst og fiske fortsatte likevel å være viktig, særlig lengst i nord.

I bronsealderen (1800-500 f.Kr.) ble samfunnet mer lagdelt i jordbruksområdene. Der vokste det fram en rik høvdingklasse som hadde nære forbindelser med Sør-Skandinavia. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger.

I løpet av steinalderen blandet jegerbefolkningen i Nord-Skandinavia seg med flokker som kom østfra, og i bronsealderen utviklet det seg en egen samisk, finsk-ugrisk kultur på Nordkalotten. Denne veidekulturen skilte seg klart fra jordbrukskulturen lenger sør.

I keltisk jernalder (500 f.Kr.-Kristi fødsel) spredte kunnskapen om jernet seg til Norden fra Russland og fra kelterne på kontinentet. Folk flest fikk tilgang til våpen og redskaper av jern, jordbruksproduksjonen økte, folketallet steg, og det ble ryddet stadig flere gårder.

I romersk jernalder (Kristi fødsel-400 e.Kr.) vokste det fram en ny høvdingklasse. I folkevandringstiden (400-550) fikk høvdingene større militær makt, og i merovingertiden (550-800) etablerte de forbindelser med frankerriket. Høvdingene var overhoder i ættesamfunnet, og de var i tillegg storbønder, handelsmenn, offerprester og ledere på tinget. Ved inngangen til vikingtiden var de mektigste av dem blitt ledere for et smårike.

NETTRESSURSER

Arkeologisk museum i Stavanger
http://www.ark.museum.no/
©