
 |
|
VERDEN: EUROPA I MIDDELALDEREN
Korstogene
I år 1095 ble det holdt et kirkemøte i Clermont i Frankrike, der pave Urban 2. oppfordret kristenheten til å befri Det hellige land (Palestina). Jerusalem og Syria var på denne tiden dominert av Fatimidekalifatet. Fatimidene hindret ikke pilegrimer å besøke Det hellige land, men på 1000-tallet angrep de tyrkiske seldsjukene Jerusalem, og med dem var det slutt på stabilieten i området.
OPPGAVE
- Hvilke forhold i Det hellige land (Palestina) og i Europa mener Urban gjør det nødvendig å sette i gang korstog?
- Hva kunne en korsfarer oppnå med å dra på korstog til Palestina?
KILDE
Pave Urban 2.s korstogsappell år 1095 Både Vi selv og dere, mine høyt elskede brødre, har hørt noe Vi kun med et dypt sukk kan snakke om, nemlig hvilke store lidelser, vanskeligheter og undertrykkelser de kristne i Jerusalem og Antiokia og andre steder i Østen pines og kues og forurettes med. De er våre brødre, Kristi lemmer og deres ektefødte brødre og feller, for dere er sønner av den samme Kristus og Gud. I deres egen slekts hus blir de gjort til treller av fremmede herrer eller blir jaget ut av dem. De må gå omkring blant dere og tigge, eller hva ennå verre er, de må gå som leilendinger under pisken på sin egen odelsjord. Kristent blod, som er forløst av Kristi blod, utgydes; og kristent kjød, som er i slekt med Kristi kjød, utbys til en skjendig og nedverdigende trelldom. I disse byene er det over alt sorg, elendighet og sukk. Med sorg sier jeg det: De kirker hvor man før gjorde hellige offerhandlinger er nå – o jammer – staller for kveg! Uverdige mennesker har besatt de hellige steder! Svinske og urene tyrkere underkuer våre brødre! I Antiokia, hvor den salige Peter var biskop, har hedningene stilt opp sine avguder i selve kirken; og fra det gudinnviede rom har de skjendig fjernet den kristne tro som de fremfor alt burde ha vist ærefrykt ... Jeg har ikke lyst til å snakke om Jerusalem, ja, jeg gyser ved å tale om det. For den by, hvor Jesus Kristus, som dere alle vet, har lidt for oss, for våre synders skyld, er et bytte for hedningers urenhet, og til vår skam nevner jeg det, lagt i trelldom. (...)
Hva er det da jeg vil si, brødre! Hør etter og forstå det rett! Med våpen i hånd utplyndrer dere frekt deres egne brødre og fører innbyrdes kriger. Men det er ikke den sanne krigstjeneste for Kristus å ødelegge Forløserens hjord. Den hellige kirke har derimot en krigstjeneste til vern for sine tilhengere som vi bør være herolder for. Dere følger ikke redelig den vei som kan føre til Frelsen og livet, dere som undertrykker umyndige, utplyndrer enker, dere mordere og tempelskjendere, dere forhånere av andres rett, dere som venter på gaver fra røvere for det kristenblod dere har utgydt. Som gribbene lukter åtslet, vokter dere på krigene i det fjerne og iler til. Dere er visselig inne på den verste vei, for den er langt fra Gud! Hvis dere vil ta imot et råd, så oppgi hurtigst mulig den slags krigstjeneste, og skynd dere å ile til forsvar for Østens kirke; for det er fra den at gleden over deres frelse er kommet, av dens moderbryst har dere suget guddommelig næring. Jeg har gitt oss evangelienes hellige lærdommer å drikke. Derfor forkynner jeg dere brødre, at dere skal holde hendene borte fra broderstrid, og i stedet, sammen med troens feller, vende dem mot de fremmede folkeslag. Dra ut med Kristus til fører som en kristen, uovervinnelig hær! Kjemp bedre enn selv de gamle israelitter for deres Jerusalem! Ja, bekjemp og slå ned tyrkerne der inne (...) Det må synes dere skjønt å dø for Kristus i den by hvor Kristus døde for dere. Men skulle dere dø før, så anse det allikevel herlig å dø på veien, når bare Kristus finner dere i sin hær! (...) Enten skal dere vende seierrike hjem, eller dere skal vinne en evig seierspris med deres røde blod. Dere bør stille våpnene deres til en slik herskers disposisjon som alltid har brød og lønn å utdele. (...) La ikke deres hustruers og eiendommers lokkende smiger holde dere fra å bryte opp! La ikke utsikten til vanskeligheter skremme dere til å bli hjemme! Mine brødre, dere som er prester og bisper og arvinger med Kristus, forkynn dette til de menigheter som er betrodd dere. Prek overalt som med én munn veien til Jerusalem og la dem som bekjenner sine synder, få Kristi tilgivelse! Men dere som våger dere av sted, vit at vi skal be for dere; la da oss vente at dere kjemper for Guds folk.
NETTRESSURS
The Crusaders capture Jerusalem, 1099 http://www.eyewitnesstohistory .com/crusades.htm © Eye Witness
|
|