Under sjuårskrigen mellom 1756 og 1763 erobret britene de viktigste områdene i Nord-Amerika. Samtidig førte de kamp mot indianerne. De amerikanske kolonistene nektet å betale skatt så lenge de ikke var representert i det britiske Parlamentet, og strid om dette førte til den amerikanske uavhengighetskrigen mellom 1775 og 1783. Koloniene rev seg løs fra Storbritannia og innførte et nytt politisk system basert på presidentstyre og maktfordeling.

I 1789 brøt den franske revolusjon ut, en revolusjon som i større grad enn den amerikanske ble en kamp mellom samfunnsklasser. Eneveldet og stendersamfunnet ble avskaffet, og makten ble overført fra kongen til folket. Frankrike fikk verdens første menneskerettighetserklæring, og i 1791 en ny grunnlov. De rikeste mennene sikret seg mest makt.

I 1792 gikk revolusjonen over i en radikal fase, og Frankrike kom i krig med Østerrike og Preussen. Kongedømmet ble avskaffet til fordel for en republikk, Nasjonalkonventet, og kongen ble henrettet som forræder. Frankrike fikk ny tidsregning, og det ble planlagt demokratiske reformer som for eksempel gratis grunnskole.
Fra 1793 ble det satt i verk en statsterror som førte til at mange fiender av revolusjonen ble henrettet. Etter hvert brøt det ut maktkamp mellom ulike fløyer i Nasjonalkonventet, en strid som førte til utrenskninger blant lederne av revolusjonen.

I 1795 tok de rikeste borgerne igjen makten gjennom Direktoriet. I 1799 var Frankrike i politisk og økonomisk kaos, og general Napoleon Bonaparte gjorde statskupp. Han gjorde seg til keiser, og la seinere grunnlaget for en modernisering av det franske politiske systemet gjennom sentralisering, et felles lovverk og et nytt utdanningssystem.

Fra 1803 til 1815 var Frankrike i en krig der Storbritannia var hovedfienden. I 1807 allierte Napoleon seg med Russland, men alliansen sprakk i 1812. Da marsjerte Napoleon mot Moskva, men hæren hans gikk i oppløsning under tilbaketoget. Etter et nederlag i 1813 ble Napoleon forvist til øya Elba. I 1815 rømte han og reiste en ny hær som ble endelig slått ved Waterloo.

Den franske revolusjon og Napoleonstiden førte til at stendersamfunnet ble avskaffet i store deler av Europa. Nasjonalismen fikk et nytt innhold. Den franske var inkluderende, mens den tyske var ekskluderende.