Oslo september 1996
Kirke- utdannings-, og forskningsdepartementet

Forord
Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all opplæring under

• lov om videregående opplæring
• lov om fagopplæring i arbeidslivet

Læreplanverket består av to deler:

• Læreplan, generell del, for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del angir overordnede mål og retningslinjer for den samlede virksomheten i grunnskolen og videregående opplæring.
• Læreplaner for videregående opplæring.

Denne læreplanen gjelder de felles allmenne fagene eldre historie og nyere historie.
Når læreplanene for hele opplæringsløpet foreligger, vil de enkelte deler bli satt sammen til én læreplan for hvert løp. Det innebærer at det må foretas enkelte justeringer i kapittel 1 og i vedlegg. I denne forbindelse vil det også bli vurdert om det er elementer i læreplanene som overlapper hverandre. Språklig gjennomgang vil bli foretatt når den endelige planen foreligger. Oversikt over opplæringstilbud og annen informasjon om videregående opplæring vil bli utgitt separat.

Departementet forventer at skolene i løpet av en overgangsperiode på 5 år fra 01.08.94 har skaffet nødvendig utstyr til å kunne bruke informasjonsteknologi i opplæringen.

Denne læreplanen er midlertidig fastsatt fram til den endelige læreplan for de enkelte utdanningsløp i studieretningen foreligger.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 3. september 1996.

Innhold

Kapittel 1: Generell informasjon

Innledning
1.2 Eldre og nyere historie i videregående opplæring

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for eldre historie og nyere historie
2.2 Eldre historie
2.3 Nyere historie

Kapittel 3: Vurdering

3.1 Hvorfor vurdering?
3.2 Hva skal vurderes?
3.3 Hvordan skal vurderingen skje?
3.4 Spesielle forhold

Vedlegg 1: Timetall i eldre historie og nyere historie

Vedlegg 2: Vurdering i eldre historie og nyere historie

Kapittel 1: Generell informasjon

1.1 Innledning
Historie er et kulturfag som legger grunnlaget for en felles kulturell referanseramme og gir bakgrunn for egne valg. Gjennom historiefaget kan den enkelte utvikle identitet og tilhørighet. Samtidig møter vi gjennom arbeidet med dette faget ulike kulturer og tradisjoner som både gir nye impulser og grunnlag for kritisk refleksjon.

Historie er et humanistisk fag som gir innsikt i menneskers tanker og handlinger i fortiden. Det skaper også bevissthet om hvordan vår tid er bestemt av menneskers valg i tidligere tider.Vår egen tid plasseres i en historisk sammenheng og gir menneskene muligheter til å forstå seg selv og sin egen samtid på en bedre måte.

Historie er et samfunnsfag som gir muligheter til å forstå rammene menneskene har rundt sine liv. Gjennom kjennskap til hvordan mennesker skaper og inngår i strukturer og prosesser, blir vi bevisst den sammenhengen vi selv og andre står i.
Historie er et ferdighetsfag som gir øvelse i vitenskapelig tenkemåte gjennom sine spørsmålstillinger, analyse av årsakssammenhenger og bruk av kildekritiske og andre metoder for å innhente kunnskap om fortiden.

Historie er et holdningsfag som viser det globale mangfoldet og rikdommen i kulturformer, samfunnsforhold og menneskers måter å innrette sine liv på til alle tider. Innsikt om dette mangfold gir grunnlag for toleranse og respekt. Faget gir mulighet for innlevelse i vanskelige handlingsvalg og etiske dilemmaer gjennom historiske studier av årsaker til kriger, konflikter og folkemord, samtidig som det viser hvordan det gjennom tidene også er kjempet for og imot demokrati, rettsstat, fred og ikke-voldelige konfliktløsninger. I nyere tid er fagets etiske utfordring særlig knyttet til innsikt i den historiske bakgrunnen for globale miljøutfordringer, sosial ulikhet, atomtrussel og moderne teknologi.

Historie er også et opplevelsesfag. Det vekker glede og interesse og stimulerer til engasjement.

1.2 Eldre og nyere historie i videregående opplæring
Eldre historie og nyere historie er felles allmenne fag for elever i videregående skole som går på allmennfaglig retning innen studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag. Nyere historie er også et felles allment fag for elever på økonomisk/administrativ retning, og for de elever som ønsker generell studiekompetanse. Eldre historie tilbys normalt på VKI med 112 årstimer fordelt på 3 timer pr uke, og nyere historie på VKII med 150 årstimer fordelt på 4 timer pr. uke. Skillet mellom eldre og nyere historie går ved 1850.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for eldre historie og nyere historie
Elevene skal

• kunne plassere viktige hendinger og utviklingstrekk i ulike deler av verden i en historisk sammenheng, og kunne se hvordan hendelser og forhold i samtiden har sammenheng med menneskers handlinger og valg i både nær og fjern tid
• kunne forstå forholdet mellom mennesker og natur i et historisk perspektiv, og hvordan mennesker i ulike samfunn har tenkt, valgt og handlet innenfor økologiske rammevilkår
• kunne forstå lokale, nasjonale, regionale og globale sammenhenger i historien
• ha kunnskaper om lokale og nasjonale særpreg, og kunne møte andre kulturer på en reflektert måte
• kunne vurdere hva som former menneskers identitet i et historisk perspektiv
• kunne forstå hva makt er og kunne bruke denne kunnskapen til kritisk tenkning om ulike samfunnsfenomener i historien
• kunne forstå hvorfor samfunn er stabile eller endrer seg
• kunne identifisere menneskesyn og samfunnssyn og kunne drøfte likestilling og likeverd i et historisk perspektiv
• ha kunnskaper om ulike etniske gruppers historie i Norge
• kunne vurdere hvordan grupper og samfunn forstår og bruker historien på forskjellig måte
• kunne vite hva som kan være kilder til kunnskap om fortida og kunne vurdere kildemateriale i sin historiske sammenheng
• kunne forstå hva som påvirker valg av emner, fakta, årsaksforklaringer og framstillingsformer hos historikere
• kunne arbeide selvstendig og kunne samarbeide med andre
• kunne ta ansvar for egen læring
• kunne bruke informasjonsteknologi som hjelpemiddel i faget

2.2 Eldre historie

Mål 1
Elevene skal ha kunnskaper om hovedtrekk i norsk historie i et nordisk perspektiv og kunne forstå årsaker til at samfunn er stabile eller endrer seg

Hovedmomenter
Elevene skal

• 1a kunne gjøre rede for sentrale trekk ved ressursgrunnlaget og næringsutviklingen fra de eldste tider
• 1b kunne gjøre rede for befolkningsutvikling, endringer i bosetting og sosial organisering
• 1c kunne gjøre rede for maktforhold og konflikter i samfunnet og kunne gjøre rede for kirkens, rettsvesenets, militærvesenets og sentraladministrasjonens utvikling og funksjon
• 1d kunne drøfte forhold av betydning for Norges stilling som selvstendig stat og som medlem av unioner
• 1e kunne gjøre rede for ideer og institusjoner som har hatt betydning for den tidlige demokratiseringsprosessen
• 1f kunne gjøre rede for hvordan menneskers virkelighetsoppfatning og handlemåte påvirkes av religion, kultur og mentalitet
• 1g ha kjennskap til samers og andre etniske minoriteters levekår og kultur og kunne drøfte deres forhold til det norske samfunnet

Mål 2
Elevene skal ha kunnskaper om ulike typer samfunnsorganisering og maktforhold og kunne drøfte forholdet mellom mennesker og miljø i ulike perioder av verdenshistorien i et globalt perspektiv

Hovedmomenter
Elevene skal

2a kunne gjøre rede for framvekst og særtrekk ved sentrale sivilisasjoner
2b kunne gjøre rede for hvordan mennesker på ulike måter har utnyttet naturressurser ut fra sin tenkning og teknologi og kunne vurdere hvordan dette har påvirket samfunnsutviklingen og forholdet til naturen.
2c kunne gjøre rede for viktige trekk ved kultur, samfunnsorganisering og produksjon i sentrale perioder i europeisk historie og i verdenshistorien
2d kunne drøfte årsaker til og konsekvenser av at verdensdelene ble bundet sammen av handel og kolonialisering
2e kunne gjøre rede for hvordan andre kulturer har påvirket Europa

Mål 3
Elevene skal ha kunnskaper om sentrale begreper og metoder i historiefaget

Hovedmomenter
Elevene skal

3a kunne forstå grunnleggende historiske begreper som årsak og virkning, kontinuitet og endring
3b kjenne metoder som brukes for å samle inn, granske og analysere historisk materiale, og kunne bruke disse i eget arbeid
3c kunne gi eksempler på og vurdere ulike tolkninger av sentrale historiske temaer
3d kunne vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk

2.3 Nyere historie

Mål 1
Elevene skal ha kunnskaper om sentrale samfunnsendringer i Norge og kunne sette dem inn i en nordisk og global sammenheng

Hovedmomenter
Elevene skal

1a kunne gjøre rede for de viktigste politiske, økonomiske, sosiale, ideologiske og kulturelle endringer og konflikter
1b kunne gjøre rede for hvordan samfunnsutviklingen har virket integrerende, hvordan den har skapt sosial og økonomisk likhet og ulikhet og hvordan den har skapt kulturell samhørighet eller avstand
1c kunne gjøre rede for overgangen fra det førindustrielle til det industrielle samfunn og moderniseringsprosessene innenfor primærnæringene, og kunne drøfte hvilken betydning prosessene har hatt for den sosiale og politiske utviklingen og for miljøet
1d kunne gjøre rede for befolkningsutviklingen, innvandring og utvandring
1e kunne forstå endringer i bosettingsmønster, familieformer og hverdagsliv og kunne se hvordan historien former egen identitet
1f ha kjennskap til samers og andre etniske minoriteters levekår og kultur og kunne drøfte deres forhold til det norske samfunn
1g kunne gjøre rede for endringer i politisk styreform og demokratiseringsprosessen i samfunns- og arbeidsliv
1h kunne gjøre rede for hovedtrekkene i Norges politiske og økonomiske forhold til andre land
1i kunne drøfte Norges plass i verdensøkonomien og kunne gjøre rede for endringer i Norges rolle som deltaker i det internasjonale samfunn
1j kunne gjøre rede for utviklingen av Norges utenriks- og forsvarspolitikk i et europeisk og globalt perspektiv

Mål 2
Elevene skal ha kunnskaper om hovedtrekk i samfunn og kultur i verdenshistorien og kjenne til ulike veier for økonomisk og politisk utvikling

Hovedmomenter
Elevene skal

2a kunne gjøre rede for politiske, økonomiske, sosiale, økologiske, ideologiske og kulturelle hovedtrekk i verdenshistorien og kunne drøfte hvordan utviklingen har virket integrerende og splittende både innad i samfunn og mellom land og i ulike deler av verden
2b kunne gjøre rede for industrialisering som historisk prosess og kunne forklare ulikheter i utviklingen i ulike deler av verden
2c kunne gjøre rede for sentrale trekk ved endringer i globale maktforhold og kunne drøfte endringer ved kolonisering og avkolonisering
2d kunne gjøre rede for internasjonale konflikter og internasjonalt samarbeid i nyere historie
2e kunne forstå den historiske bakgrunnen for dagens globale utfordringer med hensyn til befolkningsutvikling, matvareproduksjon og miljøproblemer

Mål 3
Elevene skal ha kunnskaper om sentrale begreper og metoder i historiefaget

Hovedmomenter
Elevene skal

3a kunne forstå grunnleggende historiske begreper som årsak og virkning og kontinuitet og endring
3b kjenne metoder som brukes til å samle inn, granske og analysere historisk materiale, og kunne bruke disse i eget arbeid
3c kunne gi eksempler på og vurdere ulike tolkninger av sentrale historiske temaer
3d kunne vurdere historiske framstillinger og bruk av historien spørrende og kritisk

Kapittel 3: Vurdering

3.1 Hvorfor vurdering?
Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi får et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i læreplanen.
Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a.

• å informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse
• å veilede, motivere og utvikle eleven
• å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningspraksis
• å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse eleven har oppnådd

3.2 Hva skal vurderes?

• Målene for opplæringen slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen
  og i kapittel 2 i denne læreplanen, danner utgangspunkt for vurderingen.
• Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål.
• Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanen.

3.3 Hvordan skal vurderingen skje?
Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering:

• Vurdering underveis.
• Avsluttende vurdering.

Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i termin-karakter.

Avsluttende vurdering kommer til uttrykk gjennom standpunktkarakterer og i dokumentert
resultat av avsluttende eksamen.

3.4 Spesielle forhold
I løpet av skoleåret skal alle elever gjennomføre ett eller flere prosjektarbeider. Så langt det er mulig skal minst ett prosjektarbeid være tverrfaglig.
Tema og problemstillinger for prosjektarbeid skal velges innenfor læreplanens rammer.

Vedlegg 1

Timetall i eldre historie og nyere historie

Merknad til vedlegg 1
Utgangspunkt for undervisningstimetallet er samlet timetall på årsbasis (årstimer). Gjennomsnittlige uketimer er årstimetall dividert med 38. Jfr. arbeidstidsavtalen hvor det forutsettes at undervisningen skal legges over 190 dager fordelt på 38 uker.*

Spesielt organiserte tilbud for voksne kan gjennomføres på kortere tid (komprimert løp). For grupper eller enkeltelever som har behov for det, kan opplæringen strekkes over lengre tid.

Vedlegg 2
Vurdering i eldre historie og nyere historie

Standpunktkarakter
Det gis én standpunktkarakter i faget eldre historie.
Det gis én standpunktkarakter i faget nyere historie.
Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren i eldre historie.
Vurdering av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren i nyere historie.

Eksamen
Eldre historie: Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.
Eksamensoppgavene utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer.
Nyere historie: Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen.
Eksamensoppgavene utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer.
Privatister: Det skal være mulig å ta privatisteksamen i faget etter nærmere retningslinjer gitt av departementet.
Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av departementet.