 |
 |
 |
 |
||
 |
 |
||||
  |
Teknologiske nyvinninger og nye transportmidler satte fart i industrialiseringen. Jern- og stålindustrien ble de fremste drivkreftene, og elektrisiteten la grunnlag for ny industri. Mot slutten av 1800-tallet gikk både Tyskland og USA forbi Storbritannia som industriland. Tysk industri fikk støtte fra myndighetene når det gjaldt forskning og utdanning, og tyskerne tok raskere i bruk nye energikilder. Den første forbrenningsmotoren som gikk på bensin, var en tysk oppfinnelse. I Øst-Europa gikk industrialiseringen langsommere. Der dominerte de store godseierne, som var lite interessert i økonomiske og politiske endringer. Industrialiseringen endret familielivet og arbeidslivet, miljøet
og forholdet mellom samfunnsklassene. Det gjaldt både i Norge og i resten
av verden. Også Norge fikk nye kommunikasjoner. Den første jernbanestrekningen ble åpnet i 1854. I andre halvdel av 1800-tallet ble dampskipsruter etablert, og post, telegraf og telefon bandt landsdelene sammen. Fra Kristiania og Bergen spredte industrialiseringen seg til andre byer og landsdeler. De norske industrieierne hentet først fagkunnskap, råvarer, ideer og maskiner i Storbritannia. Etter hvert ble det bygd mekaniske verksteder i Norge, og mot slutten av 1800-tallet vokste nye industrigreiner fram: Jern og hermetikk er sentrale stikkord.
De store forandringene i norsk landbruk i andre halvdel av 1800-tallet blir
kalt det store hamskiftet. Det var folkeøkningen, den nye industrien
og de nye markedene som drev fram de store endringene. Bøndene begynte
å selge produktene sine i større grad enn før, og de tok
i bruk arbeidssparende maskiner. Mekaniseringen gjorde at behovet for arbeidskraft
ble mindre, og tallet på husmannsfamilier gikk tilbake. Fremdeles var
bondefamiliene langs kysten, nær knyttet til fiskeriene. I tiden mellom
1850 og 1900 ble norsk fiskeeksport mangedoblet fordi folk ute i Europa trengte
rimelige matvarer.
|
 |
|
| Industri og folkevandring | |
 | Demokrati og nasjonsbygging |
|
|
|
Industri og folkevandring
Repetisjonsspørsmål
Debatt