 |
 |
 |
 |
| |
|
 |
 |

 |
|
Ved valgene i Vest-Europa etter frigjøringen fikk partiene
på venstresiden økt oppslutning. Disse partiene ville skape velferdsstater
og styre økonomien med sterke offentlige inngrep. En viktig grunn til at
gjenreisningen gikk raskere enn antatt, var den amerikanske Marshallhjelpen. Den
la et grunnlag for økonomisk vekst, stigende levestandard og tettere samarbeid
mellom europeiske stater som ville stå sammen mot sovjetkommunismen.
Det europeiske og nordatlantiske samarbeidet ble styrket da forsvarsorganisasjonen
NATO ble stiftet i 1949. Frankrike og Vest-Tyskland stilte seg i spissen for utbyggingen
av økonomiske forbindelser og grunnla Kull- og stålunionen i 1951.
Også Italia og Beneluxlandene sluttet seg til avtalen, og i 1957 undertegnet
de seks landene Romatraktaten, som opprettet et felles marked og nye overnasjonale
styringsorganer i Europa (EEC). Storbritannia var skeptisk og fikk i stand et
mer uforpliktende frihandelssamarbeid med de skandinaviske landene, Østerrike,
Sveits og Portugal (EFTA). I Norden ble det politiske samarbeidet utvidet gjennom
opprettelsen av Nordisk råd. I 1960-årene endret britene sin europapolitikk
og ville bli med i EEC, men de ble holdt utenfor så lenge de Gaulle var
fransk president.
Etter 1945 satte Stalin inn kommunistregimer i Øst- og Sentral-Europa og
påtvang dem sovjetisk planøkonomi. Et tsjekkoslovakisk forsøk
på å innføre økonomiske og politiske reformer ble slått
ned med våpenmakt i 1968. Fram til begynnelsen av 1970-årene opplevde
likevel innbyggerne i den sovjetdominerte delen av Europa økonomisk og
sosial framgang, selv om utviklingen ikke kunne måle seg med Vest-Europas.
I de første tjue årene etter 1945 dominerte Arbeiderpartiet norsk
politikk. Under gjenreisningen ble økonomien styrt av strenge statlige
reguleringer, men fra begynnelsen av 1950-årene fikk det private næringslivet
friere vilkår, og velferdsstaten ble bygd ut. Folk flest fikk bedre boliger,
høyere materiell levestandard og en mer amerikanisert livsstil. Norsk industri
og skipsfart nøt godt av oppgangstider i internasjonal økonomi,
og det ble investert mye i kraftkrevende storindustri. Samtidig skjedde det en
omfattende modernisering av landbruk, skogbruk og fiske.
De sterkeste protestene mot arbeiderpartistyret i 1950-årene kom fra kristenfolket,
som mislikte arbeiderbevegelsens liberale syn på prevensjon, seksualmoral,
abort og kristendomsundervisningen i skolen. Ellers var folk på venstresiden
misfornøyde med opprustningen og atomvåpenpolitikken i NATO, og noen
av dem stiftet Sosialistisk Folkeparti i 1961.
Fra 1965 til 1971 satt de borgerlige partiene med regjeringsmakten. De videreførte
Arbeiderpartiets vekst- og velferdspolitikk i en tid da stadig flere begynte å
stille seg kritisk til samfunnsutviklingen. Økende sentralisering, forurensning
og uvettig ressursbruk førte til at miljøvern kom på dagsordenen.
Radikal skoleungdom og studenter protesterte mot Vietnamkrigen og det autoritære
utdanningssystemet, mens den nye kvinnebevegelsen gjorde opprør mot mannssamfunnet.
I begynnelsen av 1970-årene dannet folk fra disse protestgruppene sammen
med bønder, fiskere, representanter for motkulturene og venstresiden en
folkebevegelse som i 1972 klarte å forhindre norsk medlemskap i EEC/EF.
Året etter ble Storbritannia, Irland og Danmark medlem av fellesskapet.
Etter 1973 ble vestlig økonomi rammet av nedgangstider med kraftig prisstigning
og økende arbeidsledighet. I 1980-årene ble mange land inspirert
av den britiske Thatcher-regjeringens liberalistiske politikk. Den fikk bukt med
inflasjonen, men de sosiale forskjellene økte, og arbeidsledighetsproblemet
forble uløst. Ved midten av tiåret ble Hellas, Spania og Portugal
nye medlemmer av EF.
Etter Berlinmurens fall i 1989 ble Tyskland samlet, og i 1992 ble EF omdannet
til Den europeiske union (EU). Tre år seinere ble Sverige, Finland og Østerrike
medlemmer av unionen, og ved århundreskiftet forhandlet nesten alle statene
i Øst- og Sentral-Europa om medlemskap i NATO og EU. I 1990-årene
ble Tsjekkoslovakia delt (i Tsjekkia og Slovakia), og Jugoslavia ble herjet av
borgerkriger, som førte til at landet gikk i oppløsning. Konfliktene
endte med at NATO tok kontroll over Bosnia-Hercegovina og Kosovo.
I løpet av 1970-årene ble Norge en oljenasjon og fikk kontroll over
store havområder. Oljeinntektene gjorde det mulig for arbeiderpartiregjeringene
å gi milliardstøtte til industri og skipsfart under den internasjonale
økonomiske krisen. Samtidig ble det gjennomført reformer i arbeidslivet,
i skoleverket og i landbruket. Kvinnene fikk rett til selvbestemt abort, og det
kom en likestillingslov mot kjønnsdiskriminering. Tallet på industriarbeidere
gikk kraftig ned, og storkonserner overtok stadig større deler av næringslivet.
1980-årenes høyrebølge førte i Norge til framgang for
Høyre og Fremskrittspartiet. Høyre ledet to regjeringer fra 1981
til 1986, som gav skattelette og friere rom for markedskreftene. I 1989 fikk samene
sitt første folkevalgte organ, Sametinget.
I de siste 25 årene før år 2000 økte innvandringen av
ikke-europeere til Norge. I 1980-årene vokste tallet på sosialhjelpsmottakere,
uføretrygdede og arbeidsledige, men i oppgangstidene etter 1993 gikk arbeidsledigheten
jevnt nedover.
I 1994 sa Norge nei til EU-medlemskap, men knyttet likevel sterke bånd til
Europa gjennom EØS-avtalen. Fra 1990 til 1997 og fra 2000 til 2001 hadde
Arbeiderpartiet regjeringsmakten, men ble avløst og etterfulgt av to regjeringer
med en statsminister fra Kristelig Folkeparti. Den siste regjeringen hadde flest
ministere fra Høyre.
.
NETTRESSURSER
Hva er utenrikspolitikk?
http://odin.dep.no/ud/niv/innledning/p10002109/index-b-n-a.html
© Utenriksdepartementet
Kommunistenes historie i Norge
http://www.nkp.no/historie/
© Norges kommunistiske parti
Western Europe since 1945
http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook49.html
© Internet Modern History Sourcebook, Paul Halsall
Den Europæiske Union (EU)
http://www.umeu.no/man/kunnskapsbank/hvaereu.html
© Leksikon for det 21. århundrede
Utenriksøkonomi og europeisk integrasjon
http://www.atlanterhavskomiteen.no/publikasjoner/andre/50aar/7.htm
© Helge Ø. Pharo, Den norske Atlanterhavskomité
FN i norsk utenrikspolitikk
http://odin.dep.no/ud/niv/omraader/p10002132/032001-990308/index-dok000-b-n-a.html
© Utenriksdepartementet
Norge i verden - norsk utenrikspolitikk i miniatyr
http://odin.dep.no/ud/niv/innledning/p10002110/index-b-n-a.html
© Utenriksdepartementet
Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år
http://www.atlanterhavskomiteen.no/publikasjoner/andre/50aar/Default.htm
© Den norske Atlanterhavskomité
Europa etter den kalde krigen
http://www.apollon.uio.no/apollon06-95/europa.html
© Nils H. Harnes, Apollon
Hva er EU?
http://www.umeu.no/man/kunnskapsbank/hvaereu.html
© Ungdom mot EU
Traktatsamling
http://europa.eu.int/eur-lex/da/search/search_treaties.html
© Eur-Lex, De Europæiske Fællesskabers Tidende
Europa
http://europa.eu.int/index_da.htm
© Den Europæiske Union online
Eastern Europe since 1945
http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook50.html
© Internet Modern History Sourcebook, Paul Halsall
Cold War
http://www.cnn.com/SPECIALS/cold.war/
© Storslagent nettsted om den kalde krigen. CNN
|
|
|

|
 |