 |
 |
 |
 |
||
 |
 |
||||
  |
Det europeiske og nordatlantiske samarbeidet ble styrket da forsvarsorganisasjonen NATO ble stiftet i 1949. Frankrike og Vest-Tyskland stilte seg i spissen for utbyggingen av økonomiske forbindelser og grunnla Kull- og stålunionen i 1951. Også Italia og Beneluxlandene sluttet seg til avtalen, og i 1957 undertegnet de seks landene Romatraktaten, som opprettet et felles marked og nye overnasjonale styringsorganer i Europa (EEC). Storbritannia var skeptisk og fikk i stand et mer uforpliktende frihandelssamarbeid med de skandinaviske landene, Østerrike, Sveits og Portugal (EFTA). I Norden ble det politiske samarbeidet utvidet gjennom opprettelsen av Nordisk råd. I 1960-årene endret britene sin europapolitikk og ville bli med i EEC, men de ble holdt utenfor så lenge de Gaulle var fransk president. Etter 1945 satte Stalin inn kommunistregimer i Øst- og Sentral-Europa og påtvang dem sovjetisk planøkonomi. Et tsjekkoslovakisk forsøk på å innføre økonomiske og politiske reformer ble slått ned med våpenmakt i 1968. Fram til begynnelsen av 1970-årene opplevde likevel innbyggerne i den sovjetdominerte delen av Europa økonomisk og sosial framgang, selv om utviklingen ikke kunne måle seg med Vest-Europas. I de første tjue årene etter 1945 dominerte Arbeiderpartiet norsk politikk. Under gjenreisningen ble økonomien styrt av strenge statlige reguleringer, men fra begynnelsen av 1950-årene fikk det private næringslivet friere vilkår, og velferdsstaten ble bygd ut. Folk flest fikk bedre boliger, høyere materiell levestandard og en mer amerikanisert livsstil. Norsk industri og skipsfart nøt godt av oppgangstider i internasjonal økonomi, og det ble investert mye i kraftkrevende storindustri. Samtidig skjedde det en omfattende modernisering av landbruk, skogbruk og fiske. De sterkeste protestene mot arbeiderpartistyret i 1950-årene kom fra kristenfolket, som mislikte arbeiderbevegelsens liberale syn på prevensjon, seksualmoral, abort og kristendomsundervisningen i skolen. Ellers var folk på venstresiden misfornøyde med opprustningen og atomvåpenpolitikken i NATO, og noen av dem stiftet Sosialistisk Folkeparti i 1961. Fra 1965 til 1971 satt de borgerlige partiene med regjeringsmakten. De videreførte Arbeiderpartiets vekst- og velferdspolitikk i en tid da stadig flere begynte å stille seg kritisk til samfunnsutviklingen. Økende sentralisering, forurensning og uvettig ressursbruk førte til at miljøvern kom på dagsordenen. Radikal skoleungdom og studenter protesterte mot Vietnamkrigen og det autoritære utdanningssystemet, mens den nye kvinnebevegelsen gjorde opprør mot mannssamfunnet. I begynnelsen av 1970-årene dannet folk fra disse protestgruppene sammen med bønder, fiskere, representanter for motkulturene og venstresiden en folkebevegelse som i 1972 klarte å forhindre norsk medlemskap i EEC/EF. Året etter ble Storbritannia, Irland og Danmark medlem av fellesskapet. Etter 1973 ble vestlig økonomi rammet av nedgangstider med kraftig prisstigning og økende arbeidsledighet. I 1980-årene ble mange land inspirert av den britiske Thatcher-regjeringens liberalistiske politikk. Den fikk bukt med inflasjonen, men de sosiale forskjellene økte, og arbeidsledighetsproblemet forble uløst. Ved midten av tiåret ble Hellas, Spania og Portugal nye medlemmer av EF. Etter Berlinmurens fall i 1989 ble Tyskland samlet, og i 1992 ble EF omdannet til Den europeiske union (EU). Tre år seinere ble Sverige, Finland og Østerrike medlemmer av unionen, og ved århundreskiftet forhandlet nesten alle statene i Øst- og Sentral-Europa om medlemskap i NATO og EU. I 1990-årene ble Tsjekkoslovakia delt (i Tsjekkia og Slovakia), og Jugoslavia ble herjet av borgerkriger, som førte til at landet gikk i oppløsning. Konfliktene endte med at NATO tok kontroll over Bosnia-Hercegovina og Kosovo. I løpet av 1970-årene ble Norge en oljenasjon og fikk kontroll over store havområder. Oljeinntektene gjorde det mulig for arbeiderpartiregjeringene å gi milliardstøtte til industri og skipsfart under den internasjonale økonomiske krisen. Samtidig ble det gjennomført reformer i arbeidslivet, i skoleverket og i landbruket. Kvinnene fikk rett til selvbestemt abort, og det kom en likestillingslov mot kjønnsdiskriminering. Tallet på industriarbeidere gikk kraftig ned, og storkonserner overtok stadig større deler av næringslivet. 1980-årenes høyrebølge førte i Norge til framgang for Høyre og Fremskrittspartiet. Høyre ledet to regjeringer fra 1981 til 1986, som gav skattelette og friere rom for markedskreftene. I 1989 fikk samene sitt første folkevalgte organ, Sametinget. I de siste 25 årene før år 2000 økte innvandringen av ikke-europeere til Norge. I 1980-årene vokste tallet på sosialhjelpsmottakere, uføretrygdede og arbeidsledige, men i oppgangstidene etter 1993 gikk arbeidsledigheten jevnt nedover. I 1994 sa Norge nei til EU-medlemskap, men knyttet likevel sterke bånd til Europa gjennom EØS-avtalen. Fra 1990 til 1997 og fra 2000 til 2001 hadde Arbeiderpartiet regjeringsmakten, men ble avløst og etterfulgt av to regjeringer med en statsminister fra Kristelig Folkeparti. Den siste regjeringen hadde flest ministere fra Høyre. . NETTRESSURSER Hva er utenrikspolitikk? http://odin.dep.no/ud/niv/innledning/p10002109/index-b-n-a.html © Utenriksdepartementet Kommunistenes historie i Norge http://www.nkp.no/historie/ © Norges kommunistiske parti Western Europe since 1945 http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook49.html © Internet Modern History Sourcebook, Paul Halsall Den Europæiske Union (EU) http://www.umeu.no/man/kunnskapsbank/hvaereu.html © Leksikon for det 21. århundrede Utenriksøkonomi og europeisk integrasjon http://www.atlanterhavskomiteen.no/publikasjoner/andre/50aar/7.htm © Helge Ø. Pharo, Den norske Atlanterhavskomité FN i norsk utenrikspolitikk http://odin.dep.no/ud/niv/omraader/p10002132/032001-990308/index-dok000-b-n-a.html © Utenriksdepartementet Norge i verden - norsk utenrikspolitikk i miniatyr http://odin.dep.no/ud/niv/innledning/p10002110/index-b-n-a.html © Utenriksdepartementet Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom 50 år http://www.atlanterhavskomiteen.no/publikasjoner/andre/50aar/Default.htm © Den norske Atlanterhavskomité Europa etter den kalde krigen http://www.apollon.uio.no/apollon06-95/europa.html © Nils H. Harnes, Apollon Hva er EU? http://www.umeu.no/man/kunnskapsbank/hvaereu.html © Ungdom mot EU Traktatsamling http://europa.eu.int/eur-lex/da/search/search_treaties.html © Eur-Lex, De Europæiske Fællesskabers Tidende Europa http://europa.eu.int/index_da.htm © Den Europæiske Union online Eastern Europe since 1945 http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook50.html © Internet Modern History Sourcebook, Paul Halsall Cold War http://www.cnn.com/SPECIALS/cold.war/ © Storslagent nettsted om den kalde krigen. CNN |
 |
|
 | Vest mot øst |
| Europa etter 1945 | |
 | Afrika |
|
|
|
Europeisk samarbeid og splittelse 1945-72
Repetisjonsspørsmål
Debatt