 |
 |
 |
 |
||
 |
 |
||||
  |
Arbeiderbevegelsen ville hindre krig ved generalstreik, svensken Alfred Nobel gav penger til en fredspris, og konferanser i Haag arbeidet for at konflikter skulle løses ved voldgift. Mange mente at landenes økonomier var så vevd inn i hverandre at det ville hindre krig, men sjåvinistisk nasjonalisme viste seg å være sterkest. Serbia utfordret Østerrike-Ungarn i Bosnia-Hercegovina, og da den østerrikske tronfølgeren ble myrdet i Sarajevo 28. juni 1914, førte det stormaktene inn i krig med hverandre. Bare Italia holdt seg nøytralt i første omgang. Krigen på østfronten bølget fram og tilbake, mens den på vestfronten utviklet seg til en fastlåst skyttergravskrig. På alle fronter var det veldige tap fordi generalene stadig gav ordre om masseangrep mot piggtråd og mitraljøser. I alle stater overtok kvinner mye av det sivile arbeidet, og statsapparatet styrket sin stilling. Italia sluttet seg til trippelententen i 1915, og i 1917 gjorde USA det samme. Våren 1918 mistet ententen Russland, som trakk seg ut av krigen. Tyskland og Østerrike-Ungarn brøt likevel sammen høsten 1918, fordi ressursene deres av folk og materiell var mindre enn motpartens. Tyskerne håpet at USAs president, Woodrow Wilson, ville sikre en mild behandling av dem. Men ved freden i Versailles i 1919 gikk Frankrikes Clemenceau og Storbritannias Lloyd George inn for en hard linje overfor taperne. Tyskland fikk skylden for krigen og måtte betale krigsskadeerstatninger. De tyske koloniene gikk tapt, og landet måtte avstå områder i Europa. Østerrike-Ungarn ble oppløst. Nye stater var Jugoslavia, Polen, Tsjekkoslovakia, Finland, Estland, Latvia og Litauen. Kolonifolk som hadde kjempet på alliert side, var skuffet over at de ikke fikk friheten i belønning. Folkeforbundet i Genève skulle trygge freden ved kollektiv sikkerhet, men USA ble stående utenfor fordi presidenten og Senatet ikke ble enige om tilslutning. De nordiske landene erklærte seg nøytrale i 1914.
Norske skipsredere og aksjespekulanter tjente store penger på krigen.
Norge ble i praksis tvunget til å seile for Storbritannia, og 2000 sjøfolk
omkom fordi skipene deres ble torpedert av tyskerne. Prisene steg kraftig, og
klasseforskjellene økte fordi lønningene til folk flest ikke holdt
tritt med prisstigningen. Staten forsøkte å bøte på
dette med prisreguleringer og kamp mot svartebørs. |
 |
|
 | Imperialismen |
| Første verdenskrig | |
 | Kommunisme og sosialdemokrati |
|
|
|
Første verdenskrig
Repetisjonsspørsmål
Debatt