Både fascismen og nazismen oppstod i kjølvannet av
første verdenskrig. Fascismen var sterkt nasjonalistisk og hadde sosialismen
og kommunismen som hovedmotstandere.
I 1922 tok fascistene, ledet av Benito Mussolini, makten i Italia.
Fram til 1925 overtok de alle viktige maktposisjoner. Mussolini oppløste
nasjonalforsamlingen, innførte sensur og forbød andre partier
og fagforeninger. Han fikk til forsoning med Vatikanet og paven i 1929. Mussolini
gjennomførte prinsippet om den korporative stat ved å erstatte
nasjonalforsamlingen med et nasjonalråd av representanter for ulike yrkesorganisasjoner.
Etter første verdenskrig var det sosialdemokratiske styret
i Tyskland presset både fra venstresiden og fra høyresiden. Kommunistene
gjorde forsøk på revolusjon i 1919, og høyresiden stod bak
planer om statskupp. I 1919 ble det utarbeidet en ny, demokratisk grunnlov i
byen Weimar, og den nye republikken ble kalt Weimarrepublikken.
I de første etterkrigsårene ble landet rammet av
inflasjon, noe som førte til sammenbrudd i pengesystemet i 1923. Samme
år forsøkte Adolf Hitler å gjennomføre et statskupp
som leder for partiet NSDAP. Kuppforsøket ble slått ned, og Hitler
måtte i fengsel. Der skrev han boken "Mein Kampf".
Amerikanske lån bedret tysk økonomi, men den fikk
et nytt tilbakeslag etter krakket i USA i 1929, noe som førte til at
millioner ble arbeidsledige. I begynnelsen av 1930-årene var tilliten
til det politiske systemet på et lavmål, og i 1932 ble NSDAP det
største partiet i riksdagen. I 1933 ble Hitler rikskansler.
Ved et nytt valg der NSDAP gikk ytterligere fram, stemte de
borgerlige partiene i riksdagen for en fullmaktslov som gav Hitler diktatorisk
makt i fire år. Fagforeningene og sosialistpartiene ble forbudt, og mange
jøder fikk sparken fra arbeidet. I 1934 tok Hitler et oppgjør
med venstrefløyen i NSDAP, og lederne i SA ble brutalt myrdet. Da president
Hindenburg døde samme året, slo Hitler sammen rikskanslerstillingen
og presidentstillingen. Som der Fürer styrte han Tyskland diktatorisk.
Samfunnet ble ensrettet. Uønskede bøker ble brent,
skolene ble nazifisert, og ungdom ble organisert i Hitlerjugend og Bund deutscher
Mädel. Ifølge Nürnberglovene av 1935 mistet jødene alle
statsborgerlige rettigheter, og under krystallnatten i 1938 ble jødiske
forretninger og synagoger ødelagt.
De fleste europeiske land fikk fascistiske partier, også
Norge. Lederen for Nasjonal Samling (NS) var Vidkun Quisling. Partiet ble stiftet
17. mai 1933, men det klarte aldri å få valgt noen inn på
Stortinget. Som i andre land hadde rasistiske og antisemittiske tanker grobunn
også utenfor fascistenes rekker. Myndighetene gikk inn for å bruke
sterilisering som et ledd i såkalt "rasehygiene", og både
tatere, sigøynere og jøder var langt på vei uønsket
i landet.
NETTRESSURSER
Modern World History: Fascism in Italy
http://www.bbc.co.uk/education/modern/fascism/fascihtm.htm
© BBC
Nazism
http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook43.html
© Internet Modern History Sourcebook
Fascisme
http://www.leksikon.org/html/dk/fascisme.htm
© Leksikon for det 21. århundre
Modern World History: Nazi Germany
http://www.bbc.co.uk/education/modern/nazi/nazihtm.htm
© BBC
Benito Mussolini
http://gi.grolier.com/wwii/wwii_mussolini.html
© Denis Mack Smith, Oxford University
Ossietzsky-sagen
http://www.leksikon.org/html/dk/ossietzkysagen.htm
© Leksikon for det 21. århundrede
Benito Mussolini (1883-1945)
http://motlc.wiesenthal.com/text/x16/xm1682.html
©The Simon Wiesenthal Center
Modern World History: The Rise of Hitler
http://www.bbc.co.uk/education/modern/hitler/hitlehtm.htm
© BBC
Politiken i Weimarrepubliken
http://www.sub.su.se/forint/tdeut2.htm
© Jan-Gunnar Rosenblad/Gundel Söderholm
Fascism in Europe
http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook42.html
© Internet Modern History Sourcebook
Luxemburg, Rosa
http://www.leksikon.org/html/dk/luxemburg_rosa.htm
© Leksikon for det 21. århundrede
|