 |
 |
 |
 |
||
 |
 |
||||
  |
Etter at Hitler kom til makten i 1933, bestemte han seg for å trosse Versaillestraktaten ved å ruste opp, og i 1936 marsjerte tyske tropper inn i Rhinland. Samme året tok Italia og Tyskland parti for de fascistiske opprørerne i den spanske borgerkrigen. Sovjetunionen støttet den republikanske regjeringen, mens Frankrike og Storbritannia var nøytrale. Krigen endte med seier for de spanske fascistene. Dermed hadde sikkerhetssystemet som var blitt bygd opp etter første verdenskrig, brutt sammen. Folkeforbundet hadde verken klart å stoppe Japans og Italias imperialisme eller fascismen og nazismen i Europa. I 1938 ble Østerrike innlemmet i Tyskland, og Storbritannia og Frankrike lot seg presse til å la Tyskland overta det tsjekkiske Sudet-området. Ved å komme Hitler i møte håpet de å unngå en ny krig, men samtidig garanterte de Polens sikkerhet. Da det ikke lyktes å skape en allianse mellom Sovjetunionen og vestmaktene, valgte Stalin i august 1939 å inngå en pakt med Hitler. De ble enige om å dele Polen og la Sovjetunionen overta de baltiske statene og Bessarabia. I september samme året erobret Tyskland den vestlige delen av Polen ved "lynkrig", mens sovjetiske tropper besatte resten av landet. Storbritannia og Frankrike svarte med å erklære Tyskland krig. I november 1939 gikk Stalin til krig mot Finland. Finnene gjorde hard motstand, men de måtte gå med på en fredsavtale i mars 1940, der de måtte gi fra seg strategisk viktige områder. Den finske vinterkrigen fikk vestmaktene til å planlegge militære operasjoner i Norden, og i april 1940 la britene ut miner ved norskekysten. Også Tyskland ville utvide krigen nordover og angrep Danmark og Norge 9. april 1940. Danskene kapitulerte umiddelbart, mens enkelte norske avdelinger gjorde motstand til begynnelsen av juni. Den norske nazilederen Vidkun Quisling overtok regjeringsmakten på eget initiativ da Nygaardsvold-regjeringen, Stortinget og kongefamilien flyktet fra Oslo. Hitler støttet Quislings statskupp, noe som bidrog sterkt til at Nygaardsvold-regjeringen bestemte seg for å ta opp kampen. Den fikk militær hjelp fra Storbritannia og Frankrike, men tyskerne var overlegne. I begynnelsen av juni 1940 ble de allierte styrkene trukket ut av Norge etter at Tyskland hadde slått til mot Beneluxlandene og Frankrike. Etter at kampene i Nord-Norge var slutt i juni 1940, drog regjeringen Nygaardsvold og kongefamilien til Storbritannia. Derfra fortsatte de kampen mot Hitler-Tyskland ved hjelp av handelsflåten og nye militære avdelinger. Britenes militære fiasko i Norge førte til regjeringsskifte i Storbritannia, og Winston Churchill overtok som statsminister. I juni 1940 kapitulerte Frankrike, og i året som fulgte, forsøkte Hitler å bombe Storbritannia i kne uten å lykkes. Våren 1941 tok tyske tropper kontroll over Balkanhalvøya, og i juni samme året startet Hitler krig mot Sovjetunionen. I desember 1941 ble USA trukket inn i krigen, da japanerne angrep marinebasen Pearl Harbor. Samtidig erklærte Tyskland krig mot USA. Ved årsskiftet 1942-43 kom vendepunktet i verdenskrigen. Tyskerne ble slått tilbake ved Stalingrad og i Nord-Afrika, og den amerikanske marinen fikk et overtak i Stillehavet. Verdenskrigen gikk inn i sluttfasen da de allierte invaderte Italia i 1943, og 6. juni 1944 kom invasjonen i Normandie. Sovjetunionen drev tyskerne ut av Øst-Europa, og da Den røde armé rykket inn i Berlin i april 1945, begikk Hitler selvmord. 8. mai 1945 var krigen over i Europa. Japanerne gav opp 14. august, etter at USA hadde tatt i bruk atomvåpen i Hiroshima og Nagasaki. Den tyske og japanske krigføringen hadde sterke rasistiske trekk. Nazistene utryddet over seks millioner jøder og gikk særlig hardt fram mot sigøynere og den slaviske befolkningen i Øst-Europa. Japanerne opptrådte som et herrefolk i Asia og brukte rå makt mot de okkuperte - framfor alt i Kina. Også den vestallierte krigføringen rammet sivile, og både tyske og japanske byer ble terrorbombet for å knekke moralen i befolkningen. I Norge forsøkte tyskerne å innføre en nazistisk samfunnsordning med støtte av Quisling og Nasjonal Samling. De mislyktes, fordi det ble dannet en bred motstandsbevegelse med representanter for idretten, kirken, skolen og store yrkesorganisasjoner som motarbeidet nazifiseringen med sivile aksjoner. Først mot slutten av krigen ble den militære delen av motstanden den viktigste. De tyske okkupantene hadde stor nytte av norske råvarer og fiskeressurser og bygde en rekke fly- og flåtebaser som spilte en viktig rolle i slaget om Atlanterhavet og i krigen mot Sovjetunionen. I mai 1945 la tyskerne ned våpnene i Norge etter først å ha rasert Troms og Finnmark. Etter frigjøringen ble det opprettet internasjonale domstoler som dømte flere tyske og japanske ledere for krigsforbrytelser. Samtidig ble mange nordmenn som hadde samarbeidet med tyskerne og NS, etterforsket og straffet i et eget rettsoppgjør. Sommeren 1945 ble det opprettet en ny verdensorganisasjon, De
forente nasjoner, som skulle skape fred og sikre menneskerettigheter for alle
mennesker på jorda. |
 |
|
 | Fascisme, nazisme og rasisme |
| Andre verdenskrig | |
 | Vest mot øst |
|
|
|
Krigen bryter ut
Repetisjonsspørsmål
Debatt