Samandrag Bokmål
Etter fredsoptimismen i 1920-åra vart det neste tiåret prega av internasjonale konfliktar. I 1931 okkuperte Japan den kinesiske provinsen Mandsjuria, og frå 1937 var det full krig mellom Japan og Kina. To år tidlegare hadde det fascistiske Italia byrja ein krig mot Etiopia, som vart italiensk koloni.

Da Hitler kom til makta i 1933, trassa han Versaillestraktaten og rusta opp, og i 1936 marsjerte tyske troppar inn i Rhinland. Same året tok Italia og Tyskland parti for dei fascistiske opprørarane i den spanske borgarkrigen. Sovjetunionen støtta den republikanske regjeringa, medan Frankrike og Storbritannia var nøytrale. Krigen enda med siger for dei spanske fascistane. Dermed hadde tryggingssystemet som var bygd opp etter den første verdskrigen, brote saman. Folkesambandet hadde korkje klart å stoppe japansk og italiensk imperialisme eller fascismen og nazismen i Europa.

I 1938 vart Austerrike innlemma i Tyskland, og Storbritannia og Frankrike lét seg presse til å la Tyskland ta over det tsjekkiske Sudet-området. Ved å kome Hitler i møte vona dei å hindre ein ny krig, men samtidig garanterte dei tryggleik for Polen. Da det ikkje lykkast å skape ein allianse mellom Sovjetunionen og vestmaktene, valde Stalin i august 1939 å gjere ei pakt med Hitler. Dei vart samde om å dele Polen og la Sovjetunionen ta over dei baltiske statane og Bessarabia. I september same året tok Tyskland den vestlege delen av Polen i ein "lynkrig", medan sovjetiske troppar hærsette resten av landet. Storbritannia og Frankrike svara med å gå til krig mot Tyskland.

I november 1939 gjekk Stalin til krig mot Finland. Finnane gjorde hard motstand, men dei måtte gå med på ein fredsavtale i mars 1940, der dei måtte gi frå seg strategisk viktige område. Den finske vinterkrigen fekk vestmaktene til å planleggje militære operasjonar i Norden, og i april 1940 la britane ut miner ved norskekysten. Også Tyskland ville utvide krigen nordover og gjekk til åtak på Danmark og Noreg 9. april 1940. Danskane kapitulerte straks, medan nokre norske avdelingar gjorde motstand til byrjinga av juni.

Den norske nazileiaren Vidkun Quisling tok regjeringsmakta på eige initiativ da Nygaardsvold-regjeringa, Stortinget og kongefamilien rømde frå Oslo. Hitler støtta statskuppet til Quisling, og det medverka sterkt til at Nygaardsvold-regjeringa valde å ta opp kampen. Denne regjeringa fekk militær hjelp frå Storbritannia og Frankrike, men tyskarane var overlegne. I byrjinga av juni 1940 vart dei allierte styrkane trekte ut av Noreg etter at Tyskland hadde slått til mot Beneluxlanda og Frankrike.

Etter at kampane i Nord-Noreg var slutt i juni1940, drog regjeringa Nygaardsvold og kongefamilien til Storbritannia. Derifrå kjempa dei vidare mot Hitler-Tyskland ved hjelp av handelsflåten og nye militære avdelingar.

Den britiske militære fiaskoen i Noreg førte til regjeringsskifte i Storbritannia, og Winston Churchill tok over som statsminister. I juni 1940 kapitulerte Frankrike, og året etter prøvde Hitler å bombe Storbritannia i kne utan å lykkast. Våren 1941 tok tyske troppar kontroll over Balkanhalvøya, og i juni same året gjekk Hitler til krig mot Sovjetunionen. I desember 1941 vart USA trekt inn i krigen, da japanarane gjekk til åtak på marinebasen Pearl Harbor. Samtidig erklærte Tyskland krig mot USA. Kring årsskiftet 1942-1943 kom vendepunktet i verdskrigen. Tyskarane vart slått tilbake ved Stalingrad og i Nord-Afrika, og den amerikanske marinen fekk eit overtak i Stillehavet.
Verdskrigen gjekk inn i sluttfasen da dei allierte invaderte Italia i 1943, og 6. juni 1944 kom invasjonen i Normandie. Sovjetunionen dreiv tyskarane ut av Aust-Europa, og da Den raude armeen rykte inn i Berlin i april 1945, tok Hitler livet av seg. 8. mai 1945 var krigen over i Europa. Japanarane gav opp 14. august, etter at USA hadde teke i bruk atomvåpen i Hiroshima og Nagasaki.
Den tyske og japanske krigføringa hadde sterke rasistiske trekk. Nazistane utrydda over seks millionar jødar og gjekk særleg hardt fram mot sigøynarar og den slaviske folkesetnaden i Aust-Europa. Japanarane for fram som eit herrefolk i Asia og brukte rå makt mot dei okkuperte - framfor alt i Kina. Også den vestallierte krigføringa gjekk ut over sivile, og både tyske og japanske byar vart terrorbomba for å knekkje moralen hos folk.
I Noreg prøvde tyskarane å innføre ei nazistisk samfunnsordning med støtte av Quisling og Nasjonal Samling. Dei mislykkast, fordi det vart reist ei brei motstandsrørsle med representantar for idretten, kyrkja, skolen og store yrkesorganisasjonar som motarbeidde nazifiseringa med sivile aksjonar. Først mot slutten av krigen vart den militære delen av motstanden den viktigaste. Dei tyske okkupantane hadde stor nytte av norske råvarer og fiskeressursar og bygde fleire fly- og flåtebasar som spela ei viktig rolle i slaget om Atlanterhavet og i krigen mot Sovjetunionen. I mai 1945 la tyskarane ned våpna i Noreg etter først å ha rasert Troms og Finnmark.
Etter frigjeringa vart det oppretta internasjonale domstolar som dømde fleire tyske og japanske leiarar for krigsbrottsverk. Samtidig vart mange nordmenn som hadde samarbeidd med tyskarane og NS, etterforska og straffa i eit eige rettsoppgjer.
Sommaren 1945 vart det skipa ein ny verdsorganisasjon, Dei sameinte nasjonane, som skulle skape fred og sikre menneskerettar for alle menneska på jorda.



NETTRESSURSER

En verden i flammer (dansk lenkesamling)
http://members.tripod.com/ww2links/menu.htm
© Hans Henrik Hansen


Modern World History: Nazi Germany
http://www.bbc.co.uk/education/modern/nazi/nazihtm.htm
© BBC


Levande historia - et informationsprojekt kring Förintelsen
http://www.levandehistoria.org/infowebb/default.htm
©Informationsprojektet Levande Historia, Stockholm


Modern World history: Axis Success
http://www.bbc.co.uk/education/modern/axis/axishtm.htm
© BBC


Modern World History: The Road to War
http://www.bbc.co.uk/education/modern/roadwar/roadwhtm.htm
© BBC


Modern World History: Allied Victory
http://www.bbc.co.uk/education/modern/allied/alliehtm.htm
© BBC


Anden verdenskrig
http://www.leksikon.org/html/dk/anden_verdenskrig.htm
© Leksikon for det 21. århundrede


Andre verdenskrig i Norge
http://www.overhalla.kommune.no/take_this/dok/obus810/Norge.htm
© Overhalla kommune


Holocaust uddannelse
http://www.holocaust-uddannelse.dk
© The Danish Center for Holocaust and Genocide Studies


Besættelsen 1940-45, Norge
http://www.leksikon.org/html/dk/okkupationen_194045.htm
© Leksikon for det 21. århundrede


Utstillingen på Norges Hjemmefrontmuseum
http://www.mil.no/felles/nhm/start/Utstillingen/
© Norges Hjemmefrontmuseum


Angrepet på Norge
http://home.online.no/~hpersett/torhelge/angrepet/frames.htm
© Tor-Helge Persett, Jostein Øysæd og Tore Melangen Havn


Krigsavisene
http://www.krigsavisene.com/index.htm
© Erik Scobie, Krigsavisene


Norge under andre verdenskrig
http://www.nuav.net/
© Kurt Monsen


Kommunistenes historie i Norge
http://www.nkp.no/historie/
© Norges kommunistiske parti


Women's History: World War II
http://womenshistory.about.com/cs/warwwii/
© The History Network


Feldgrau.com - om de tyske væpnede styrker 1918-1945
http://www.feldgrau.com/index.html
© Jason Pipes


Krigstrykksamlingen
http://www.nb.no/baser/krigstrykk/
© Nasjonalbibliotekets databasetjenester


D-dagen: Hør engelske soldaters beretninger
http://www.bbc.co.uk/history/war/wwtwo/dday_audio.shtml
© BBC


Det nasjonalsosialistiske historiesynet
http://historie.cappelen.no/fagforum/eftedal2.html
© Audun Eftedal/Cappelen


Adolf Hitler
http://history1900s.about.com/cs/hitleradolf/
© The History Net


World War II : Documents
http://www.yale.edu/lawweb/avalon/wwii/wwii.htm
©The Avalon Project at Yale Law School


2. verdenskrig
http://www2001101.thinkquest.dk/1024/dansk/index.html
© Klaus Münster, Michael Styrk og Henrik Brink


Lenker: andre verdenskrig
http://kvasir.sol.no/c/soc/hist/ww2/
© Yahoo!


NORDIKI. Norske digitale kilder 1940-45
http://www.nordiki.no/foto01.htm
©


The home front
http://www.bbc.co.uk/history/lj/warslj/home_01.shtml
© Peter Caddick-Adams, BBC


Battle of Britain
http://www.bbc.co.uk/history/war/wwtwo/battles/battleofbritain/battleofbritain_1.shtml
© BBC


World War II
http://www.ibiscom.com/w2frm.htm
© Eye Witness/Ibis Communications, Inc.


World War II
http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook45.html
© Internet Modern History Sourcebook, Paul Halsall


Koncentrationslejr
http://www.leksikon.org/html/dk/koncentrationslejr.htm
© Leksikon for det 21. århundrede


Pearl Harbor
http://history1900s.about.com/cs/pearlharbor/
© The History Net


Aftenposten: Norge i krig
http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/
©


Battle of Stalingrad
http://history1900s.about.com/cs/stalingrad/index.htm
© The History Net


Holocaust
http://www.fordham.edu/halsall/mod/modsbook44.html
© Internet Modern History Sourcebook, Paul Halsall


World War Two
http://www.bbc.co.uk/history/war/wwtwo/index.shtml
© BBC


Fakta om konsentrasjonsleirer
http://www.hvitebusser.no/Webdesk/netblast/pages/index.html?id=381081
© Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz


Norges plass i Hitlers Europa
http://www.apollon.uio.no/apollon06-95/norges.html
© Frank Meyer, Apollon



 

Fascisme, nazisme og rasisme
Andre verdenskrig
Vest mot øst

Oppgaver:
Flervalgsoppgave:
Krigen bryter ut
Flervalgsoppgave:
Krigsforløpet
Flervalgsoppgave:
Norge som okkupert og alliert
Nettoppgave:
Andre verdenskrig - bakgrunn og årsaker
Nettoppgave:
Den spanske borgerkrigen
Nettoppgave:
Kampen om Atlanterhavet
Nettoppgave:
Jødeforfølgelser og konsentrasjonsleirer
Nettoppgave:
Carl von Ossietzky
Nettoppgave:
Norsk motstand under andre verdenskrig
Kildeoppgave:
Chamberlains radiotale til det engelske folk 27. september 1938
Kildeoppgave:
Årsakene til andre verdenskrig
Kildeoppgave:
Hitlers angrepsordre på Polen i 1939
Kildeoppgave:
Konsentrasjonsleirene
Kildeoppgave:
Mistillit mellom de allierte
Kildeoppgave:
Massakren i Katynskogen
Kildeoppgave:
Kunngjøring fra den norske regjeringen 10. april 1940
Kildeoppgave:
Elverumsfullmakten
Kildeoppgave:
Quislings radiotale 9. april 1940
Kildeoppgave:
Om angrepet på Norge i 1940
Kildeoppgave:
To tyske opprop fra april 1940

 Repetisjonsspørsmål

 Internett og kildekritikk
 Læreplanen
 Fagforum
 Debatt
 Historie hovedside
 Rettigheter
 
Søk i CapLex etter:  
 
Ansvarlig for disse sidene: J.W. Cappelens Forlag AS.
Tilbakemeldinger: historie@cappelen.no

Nettsidene til Historie 1 og 2 er utviklet med støtte fra Læringssenteret.